hits

Ryggskade, legevakt, nytt kamera.

Hallo igjen, i dag har jeg vært så effektiv, tatt en tur innom legevakten, dro til postkontoret og hentet nytt kamera, ladet ferdig batteriet nå. OG jeg har skrevet et nytt blogginnlegg, denne her og en annen.  Bildene er ikke toppkvalitet enda, gleder meg til å bruke kameraet mer, planlegger å lage YouTube videoer også. 

Jeg har lastet ned iMovie på Apple store og Adobes Lightroom for bilderedigering, har også fikset garageband for en kommende podcast.

 Har logo og alt klart men vil ikke rushe inn i å lansere dette prosjektet for fort. Vil ikke ha for mange jern i ilden som det sies. 

Nå har så utrolig vondt i ryggen etter en dag med mye triksing og fiksings samt tur til legevakten, skal jeg nå slappe av og ikke tenke. Ønsker dere en fin kveld. Klem.

 

Tuberkulose, død prostituert og kjærlighet.

Processed with VSCO with c1 presetProcessed with VSCO with c1 preset

Jeg har hatt noen smertefulle ryggsmerter siste dagene, nå klarer jeg ikke mer og skal ta en tur til legevakten, må bare skrive ferdig dette innlegget først.

Min kjære vennine spanderte en tre rettersmiddag og billetter til Operahusets ti års jubileum. Fineste gaven jeg har fått på lenge, vi fikk vært på Operataket og sosialisert før showet LaTraviata som det heter på italiensk. Jeg forsto absolutt ingenting av språket men hadde lest om hva stykket var basert på før visningen. Kostymene var klassiske, jeg har en absolutt ny respekt for operasangere, de kan danse, synge kompliserte noter og være skikkelig gode skuespeillere. Ikke for å nevne alle menneskene som spiller instrumentene og dirigenten som leder orkestret.

Kunst er komplisert, engasjerende og vakkert.  De som satt bak meg snufset og hulket, tenker at de snakker flytende italiensk og at de elsket stykket. La Traviata var et rørende stykke om Violeta som er luksusprostituert i Paris på 1800-tallet, hun er populær blant eliten og blir invitert på mange fester. Violeta har tjent en enorm formue på hennes yrke, preget av konkurranse, alkohol og festing.

Midt oppi det hun føler er en kvelende atmosfære møter hun Alfredo, en fattig arbeider, de forelsker seg. Violeta flytter til landsbygda hans og når Alfredo går tom for det lille av penger han hadde, begynner Violeta å forsørge ham, noe Alfredo synes er flaut, forholdet ryker.

 Violeta flytter tilbake til Paris, her blir hun smittet med tuberkulose, en sykdom som dreper henne tilslutt. 

Fantastisk show, veldig fin kulturopplevelse og stykket ble sendt live på NRK samme tid  som vi satt i salen. Jeg har vært på Operataket men aldri tatt meg tid til å se på et stykke, det fikk jeg denne gangen, takket være min vennene som ga meg en skikkelig fin  opplevelse i gave. Det er noe jeg vil huske lenge.

Jeg fikk dessverre ikke tatt mange bilder, hadde ikke med meg kamera og middagen var så sabla god at jeg ikke gadd å ta bilder. Jeg ville nyte alt uten å klikke meg inn på sosiale medier. Fikk knipset to-tre bilder i og utenfor Operahuset. 

 

 

Bli kjent med meg.

 

 

Hei fine lesere I går  jeg var ute i solen, noe jeg har til felles med hele byen. For ti år siden, kunne du gå  i sentrum uten å dulte skulderen borti noen. På søndager var gatene nesten tomme for mennesker og du ville nesten aldri funnet en søndagsåpen butikk. 

Jeg tok en tur til byen i dag, bor det virkelig så mange mennesker i Oslo? Føler at det er et hav folk i Tigerstaden, derfor kan ikke fordra kjøpesentre, så klausterfobisk jeg blir. Oslo har vokst vanvittig fort siste årene, det bygges i alle kriker og kroker. Det er jo ikke bare negativt, det popper opp nye spisesteder og ulike aktiviteter samt butikker og nygygg. 

Det er mer å gøy å finne på  og jeg synes at folk i Oslo har virkelig stepped up their game på motefronten, altså det er så mange velkledde mennesker. Jeg er over gjennomsnittet glad i klær og legger merke til disse detaljene. 

Favorittmat: Indisk, indisk og atter indisk. Beste maten jeg vet om, blir aldri lei

Favoritt-klesplagg: Det er som om å spørre noen, hvem er ditt favorittbarn, elsker alle klærne mine, så meget budsjettvennlig men utrolig fine,i mine øyne da..

Hva jeg elsker ved Oslo: Parkene, trikken, maten og menneskene.

Favorittartist: Jeg hører på all slags musikk, Stevie Nicks til  Fetty Wap, jeg diskriminerer ikke for å si det sånn.

Beste tips for et enkelt antrekk: basic nøytral overdel, svart underdel og en fin kåpe.

Favorittkjole: Det er en kaftan i silke og sateng. Gull og grønnfarget, det høres ikke pent ut MEN den er nydelig og jeg får alltid komplimenter for den hver eneste jeg bruker den. Hatt den siden 2006, blir aldri lei. 

Det som irriterer meg mest: hensynløse mennesker, unødvendig arroganse, folk som fiser foran meg. Jeg blir så kvalm når noen promper, peller seg i nesen eller raper høyt, altså jeg brekker meg. 

Merkelig vane: Jeg har aldri fist eller rapet foran mine søsken eller noen jeg kjenner, jeg klarer ikke, sorry... og av den grunn vil jeg nok aldri dele bad med kjæreste/ektemann i framtiden.

God egenskap:  Jeg er ikke langsint og kan ofte glemme hvorfor jeg ble skikkelig sint på noen, føler jeg meg dypt såret derimot, jeg tilgir fort men klarer aldri å stole på det mennesket igjen.

Gladnyhet: Endelig har jeg kjøpt meg eget kamera, nå slipper jeg å nedringe min kusine for å låne hennes. Jeg skal jeg endelig satse skikkelig på denne bloggen og  Instagram. 

Ønsker dere en fin dag.

 

 

Mye dritt.

Hei fine lesere, fingrene klør, jeg har ikke fått blogget noe særlig siste ukene da jeg er veldig stresset og seriøst gått gjennom en intens periode. Jeg har fortsatt mange ideer for bloggen men er mer aktiv på Instagram, jeg går gjennom en veldig vanskelig fase med helomvending og mye kjipt MEN jeg er fighter og som tidligere nevnt en "Bad-ass-B*tch". Jeg er ikke bitter, hevngjerrig eller sint bare bestemt og veldig målrettet. Tusen hjertelig takk for fine meldingene på Snapchat, jeg blir rørt av deres tilbakemelding og positivitet, mitt lille hjerte bruser av glede. Tusen takk for følget, håper 2018 blir året vårt. Klem Sue. 

Girl-crush

Hei igjen! Jeg kan ikke beskrive hvor fantastisk jeg føler meg nå som solen har tittet fram noen dager i strekk, det er kaldt enda MEN sollys gjør noe med sjelen. Jeg elsker Oslo om våren, jeg mener det når jeg sier at jeg elsker denne byen med hele min sjel, det er mitt favorittsted. Jeg har som nevnt en million ganger nå, vært et såkalt positivitetstog og det har ført til at jeg møter så mange fantastiske, blide mennesker overalt. Jeg har møtt så mange søte og snille jenter i alle aldre ute, folk kommer bort, hilser, gir komplimenter.

Jeg blir alltid smigret og skikkelig glad, jeg selv skyter komplimenter som konfetti haha. Jeg elsker det! Nydelige sjeler rundt meg i alle sammenheng, det er jenter jeg har fulgt på instagram og plutselig møtes vi tilfeldig i sentrum "Nei men hei, er ikke du" før vi bryter ut i latter og klemmer hverandre. Hatt girl-crush på ei nydelig jente i to år og plutselig traff jeg henne i går, midt i rushtiden foran Oslo City av alle steder. Jeg trenger sånne mennesker i mitt liv, frie sjeler med hjerte av gull.

Jeg virker en smule naiv og godtroende når jeg skriver alt dette men seriøst, noe av det beste jeg vet er jenter som heier på jenter. I dag var jeg hos min soul sister, noen vil nok si bestevenn men sjelevenn er bedre sagt. Jeg føler meg velsignet og utrolig glad. 2017 var et av de av vanskeligste årene jeg noensinne har hatt, 2018 er like hard men jeg er så utrolig takknemlig og gleden går dypt, langt inni beinmargen.

Sårbarhet er vakkert, styrke er vakkert og stort hjerte er fundamentet i lykke. Jeg er en tøff dame men jeg trenger ikke å være tøff hele tiden, derfor elsker jeg trettiårene, der jeg er nå, livet flyter så bra, man lander så bra etter mange fall.  Jeg kunne aldri gått tilbake til tjueårene uansett hvor langt hår jeg hadde eller hvor fit jeg var. Livet er nå, sårbarhet er nå, ta sjanser er nå, selvsikkerhet er nå..... 

Må man alltid være naturlig?

Jeg måtte skrive dette innlegget fordi jeg har mange venninner som har fikset litt her og der. De utsettes for baksnakking slu kommentarer om at de så annlerdeles ut før. Jeg blir frustrert over hvor stygge noen personer kan være. Ja, kanskje de som kommenterer ønsker å legge seg under kniven de og? Kanskje de sliter med noe selv? Alle har komplekser for noe, enten det er den ene rumpeballen eller rare tær. 

Vi alle har noe vi ikke er helt fornøyd med det er ikke er ideelt å ta en ¨quick fix¨ og legge seg under kniven. Men shaming fra ¨moralskt overlegne¨  som dømmer andres personlige valg er enda verre, spør du meg. Det som irriterer meg er folk som går løs på absolutt alle som setter fokus på deres utseende. Hvor grensen for hva som er nok? 

På 90-tallet var de tynne, men ¨naturlige¨ supermodellene skjønnhetsidealet, i dag er det Kylie Jenner og andre reality stjerner. Unge jenter gikk fra å sulte seg, og utvikle spiseforstyrrelser, for å oppnå idealene til å sette restylane og silikon.

Nå skal jeg ikke sitte her å argumentere for kosmetiske inngrep, men kvinner har alltid gjennom historien lidd for skjønnheten. Fra spiseforstyrrelser til overspising (i steder der fedme er idealet). Kvinner i Kina har måttet lide gjennom fotbinding for å tvinge føttene til å bli mindre. Flere steder i Afrika kuttes deler av klitoris og kjønnslepper av jenter fordi det ikke er pent nok. Litt restylane på leppene eller kinnbeina er i hverfall ikke helseskadelig.

Jeg personlig liker falske øyevipper og akrylnegler. Jeg har også vurdert kosmetiske inngrep. Nei, jeg er ikke immun mot presset. Jeg er også overfladisk til en viss grad, det har jeg til felles med mange mennesker.

Jeg er ingen Guru eller et kjempestort forbilde. Må innrømme at jeg selv faller litt for presset, da jeg selv synes det finnes mye verre ting i verden å fokusere på enn bloggere og jenter som fikser på utseende. 

Må være real.

Nå jeg har blogget overfladisk og holdt mitt privatliv så privat som overhodet mulig, da denne bloggen egentlig skal være kun for mote, mat og overfladiske issues framover, men av og til må jeg være   blodig real. Jeg har nådd en grense der jeg i kvled skal bruke bloggen som en liten terapitime, hvertfall i noen minutter....

Jeg har blitt meget eller rettere sagt SÅ J*VLIG skuffet og overrasket over enkelte mennesker i mitt liv, folk jeg har hjulpet, stilt opp før, lånt penger og gitt støtte gjennom vanskelige tider.  Jeg anser meg selv for å være en smart dame, jeg har gatekapital og er boksmart men til og med jeg som er så god menneskekjenner har tatt feil.

Jeg har følt meg skuffet, sint og såret. Det å få hjertet ditt knust av mennesker du elsker og verdsetter er noe av det verste, både familie og venner. Jeg vil nok ikke ta en "Knausgård" og skrive om hele livet mitt, men jeg blir stadig overrasket over hvor mye ondskap mennesker du er glad i kan utsette deg for. 

Jeg har begynt å tilgi, tilgi for meg selv, akseptere at enkelte vil aldri beklage eller forstå deres feil. Den smerten jeg har følt kunne jeg ikke bære på lenger, jeg er ferdig med å være sint, skuffet og trist.

Dere har lest at jeg tenker positivt. Jeg er en glad person som elsker høyt, jeg tenker stort og ser lyset i enden av tunnelen, livet er for kort til å bære nag.

Hvis jeg klarte å overleve et knust hjerte på rundgang, klarer hvem som helst det også. Styrken ligger i tro, positivitet og evnen til se framover. Du må telle gangene du har reist deg opp, ikke gangene du har falt. Ønsker dere en fin kveld. 

Takk for at dere leser bloggen min. 

Vinter og atter vinter.

Jeg var rullet meg inni dyna og stort sett sett ut som en pølse tullet inni lompe. Hatt på tykke kosesokker og sett mange Youtube-videoer. Det er fint at solen skinner, og seriøst jeg er stort sett takknemlig for alt i livet MEN denne vinteren holder nesten på å ta knekken på meg, jeg fløy opp og landet på ryggen to ganger, ikke for å nevne den nådeløse vinden. Gikk uten lue i går, føltes nesten som om ørene mine holdt på å knekke av, for mange minusgrader for mine små  ører, jeg trenger sol som varmer.

Nok klager, ellers er det meste i livet fryd og gammen og jeg er dypt takknemlig. Jeg har spist en skikkelig god cookie fra Backstube med hvit sjokolade og bær, skulle kjøpt meg fem til.... Ikke telle kalorier bare stuff my face liksom.

Det finnes ingen grenser på latskapen min og selvfølgelig leste jeg en bunke blogger i dag før jeg satte på sminke for fun, no surprise. Nå skal jeg møte min venninne, har ingen andre planer for kvelden enn å kjøpe mer kjeks fra Backstube. Ønsker dere en fin kveld. 

Sol ute, god start på dagen, motivasjon.

Hei alle sammen! Jeg er skikkelig glad for at solen skinner i dag, så deilig med vårfølelse. Jeg har som nevnt tidligere vært på det "positivitetstoget" som jeg kalte det, det er fantastisk og se det beste i alt, være takknemlig for helse og små ting i livet. Jeg har startet i en ny jobb, gamle jobben min hadde et høyt tempo og ingen dag var lik, jeg elsket det men det som var kjipt var at jeg var freelancer og dermed hadde jeg absloutt ingen kolleger. Nå har jeg hyggelige kolleger og for første gang på flere år kan jeg faktisk spise lunsj med noen fra jobben. 

På privat plan driver jeg denne bloggen, Instagramkonto og har skrevet en bok fire år siden, jeg prøver å finne riktig plattform for boken og se hvilke muligheter jeg har for å kunne nå ut til folk. Jeg tjener absolutt ingenting på hobbyen min MEN fy, jeg får mange positive tilbakemeldinger, både på Snapchat og Instagram. 

Det er disse tilbakemeldingene som motiverer meg skikkelig. By the way, var innom The Juicery og kjøpte en smoothie bowl, blir en dyr vane hvis jeg er der hverdag, vil ikke gå i minus, så går innom der kun en gang i uken, tror ikke jeg får noe sponset tilbud i nærmeste framtid hehe. 

Nå skal jeg ta pause og nyte solstrålene, ta noen selfies og drikke en kopp te. Ønsker dere en fin dag. OG JA, denne uken skal jeg skrive om favoritt hudprodukter og mat tips, fått noen henvendelser ifht hud og hår, jeg skal følge det opp og legge ut noen innlegg snart. I promise. 

Jeg vil møte nye folk.

Jeg fikk en melding på Facebook, en fyr lurte på om jeg skal komme til mingling på BI. Jeg  gikk gjennom liste av aktiviteter på Facebook og så at jeg hadde meldt meg på den aktiviteten, der så jeg den han fyren nevnte. Jeg hadde hatt en lang dag og ville egentlig ikke dra noen steder men ombestemte meg i siste liten og skrev til fyren at jeg er på vei. Jeg dro til foredraget og hørte på foredragsholderne, deres ideer, kamper, utfordringer og best av alt løsninger og læringsprosessen deres. Jeg minglet med både foredragsholderne og folk som kom for å høre. 

Majoriteten av gjestene var 11-10 år yngre enn meg, men fy, jeg lærte mye av å snakke med de, deres entusiasme var fantastisk, jeg tok notater. Jeg ble også kjent med tre nye mennesker jeg la til på Facebook, egentlig skulle jeg gå hjem men praten gikk så fint at jeg tok følge med de hele veien til Majorstuen, vi sto ute i minusgrader og snakket lenge etter at vi gikk av Tbanen. Plutselig har jeg fått to nye bekjente som inspirerte meg til å tørre mer og satse på mine mål. Fantastisk kveld med andre ord, aldri si nei til å bli kjent med nye folk, du vil alltid lære noe nytt. 

Hvordan overleve skilsmisse like a bad b*tch, del 2.

 

Første blogginnlegget jeg skrev om dette temaet var en hit og i den anledning skriver jeg nå del to. Jeg har drøftet viktigheten av økonomi, papirarbeid, barn og kommunikasjon i forrige innlegget før. Nå skal jeg gå løs på den emosjonelle delen av skilsmisse, som er et lite helvete for sjelen. Skilsmisse som en liten død. Du drukner i papirarbeid, om hvem skal eie hva, underskrifter på det ene papiret til det andre, flytting og sortere alt som ligger i huset av bilder, klær, gamle kort og minner fra det som en gang var en lykkelig tid. 

Tankene er som en en eneste stor mørk sky. Du føler en klump i magen og tårer renner ufrivillig, spesielt når det passer dårligst. Du vil så gjerne ut av kaoset og bli ferdig med hele prosessen men så snart du legger øyne på det som skal bli din eksmann sparker tankene deg i ansiktet og der begynner berg og dalbane kjøret.

Løsrivelse er befriende men samtidig så utrolig vondt. 

Dette er oppskriften på å overleve den emosjonelle stormen etter et brudd.

1. Erkjenn at du har det vondt, forstå hvor smerten kommer fra og hvorfor den er der, bearbeid følelsene, bli glad i deg selv.

2. Slutt å tenke på hva du kunne gjort annerledes. Legg bort skam og bli glad i deg selv, se dine positive egenskaper og tenk at du er klar for en positiv endring.

Disse trinnene har hjulpet meg så mye.

Bitterhet er et evig maraton der du er taperen hver eneste runde. Befri deg selv og bli lykkelig. Terapi hjelper. Samtale med venner, gjøre aktiviteter du liker, tenk på hva du ønsket og hvem du var før ekteskapet. Likte du å male, ville du klatre fjell, synge opera eller studere fysikk? Hvem var du før bruddet? Hvem var du før det ekteskapet, og hvem ønsker du å være nå? Jeg har vært skilt i fem år og lært utrolig mye siden den gang. Håper dette innlegget hjelper jenter som går gjennom et brudd. Ønsker dere en fin kveld. 

Copycats eller orginale?

Jeg har i det siste sett plagg jeg brukte i åttende klasse på mine søsken, en million andre ungdommer, kjendiser samt modeller i blader. Overalt med andre ord... ikke for å nevne Instagram. Fila gensere, Champions logoer, fiskehatt (bucket hat som det kalles på engelsk). Skinnjakke med puffy pelsermer kombinert med treningsbukser og rare briller.

Seriøst? Why? Ser jeg enda en Adidasbukse over noen skinnstøvler og en crop-top spyr jeg. Jeg er ikke dronningen av stil eller cash money, for jeg er en "ydmyk dame", hashtag-Broke life :) Burde ikke kritisere noen MEN nye anti mote-moten, der absolutt alle skal gå kledd som hood rats og hooligans er ikke my cup of tea.

Jeg prøver å fortrenge enkelte deler av syvende klasse da disse klærne var en greie.... likte ikke den tiden i livet mitt fordi alle i klassen min var idioter (synes jeg den gang).  

Det verste er når vennene mine nå dukker opp i all den herligheten av knappebukse-helvete og Hawai skjorter. Sporty underdel kombinert med kasjmirgenser, WHY?! WHY?! Må sitere Simon Cowell igjen "It's a no for me darling".

Alene i storm.

Det er en del av livet å bli testet på mange måter. Du vil bli overrasket når venner du har hjulpet snur ryggen til deg, du som har strukket en arm til og med når det har stormet som verst for deg. Det verste av alt er sårbarheten og følelsen av svik og skammen som kommer med stillheten fra menneskene, du en gang ofret mye for. Livet overrasker mer enn Kinderegg og attentat... som Karpe Diem har sitert i en av deres sanger. Jeg husker så inderlig sanger som resonnerer med opplevelser. Få mennesker som var en del av et så vagt minne eller to kan erstatte ti mennesker du trodde ville stå ved din side. Jeg har en sterk tro på at enkelte sjeler kjente hverandre i et tidligere liv før dannelsen av dette universet, disse sjelene vandrer rundt før de endelig møtes og føler hverandres aura og vibe. Jeg sverger ingenting kan beskrive følelsen av å treffe noen du absolutt føler du har kjent lengre enn du kan huske. Vær snill med alle, alltid... Du vet aldri hvem som dukker opp og blir helten i ditt liv. Gode mennesker finnes, det tar tid å finne dem, det tar tid før de finner deg. Når det først skjer vil det skapes et unikt sjelfullt bånd.

Fantastisk søndag!

Hallo der! Er både overrasket og glad, ser en liten oppgang i antall lesere, følgere på Instagram og Snapchat. Jeg er selvfølgelig veldig glad og ydmyk, ser for meg at denne bloggen skal vokse seg stor.  Fryder meg over planene mine og potensiale for mine kommende prosjekter. I dag hadde en fin søndag med søstrene mine og deres herlige venninner som arrangerte en sammenkomst, kunstprosjekt for en ny forening som heter Horn, Følg Horn på Instagram. De er unge minoriteter som gjør en god jobb.

Jeg startet dagen på Døgnvill på Vulkan, tok med maten hjem til venninna mi og glefset det fort før jeg løp av gårde til jentene på Horn og deres event. Tusen takk til dere som har fulgt Snapchatten og gitt så mange positive tilbakemeldinger, jeg ble rørt. Jeg fikk dessverre ikke tatt bilder i dag. Legger til et bilde fra Instagram. Ønsker dere en fin kveld, send gjerne meldinger på instagram dersom dere har spørsmål, råd eller tips. Stor klem fra meg. 

Real housewives og jeg.

 

Hei alle sammen. Har dere sett snøstormen der ute? Jeg ville ikke bevege meg en cm utenfor dørstokken i dag, no way!  Jeg har brukt store deler av søndagen til å se på reality trash tv.  Sett på program som heter Real housewives i hele dag. Realityprogram med rike husfruer som velter fult dekket bord. De krangler, stjeler hverandres menn og drikker seg dritings mens kameraene ruller.

Fin påminnelse at rikdom alltid ikke ligger i penger. De kvinnene oppfører seg grusomt! Fy fillern, SÅ underholdene å se på. Noen av de er faktisk gode damer med sjel men dramaet rundt showet drukner dem. Første sesongene er sikkert redigert utgave men etter mange år i programmet, tror jeg damene viser sitt sanne ansikt og takket være mennesker som meg tjener de enorme summer på å slåss imellom seg, hvem elsker ikke drama som ikke involverer de selv? I know I do!

Jeg tror det er ofte bare gærninger som får plass i slike serier. Er du en super b*tch, paranoid, emosjonelt ustabil, daddy issues? Sliter du med anoreksi, et sterkt problem med kokainavhengighet? Da er du garantert en fin plass i Real housewives.

Enda bedre om gubben din ligger med andre menn bak ryggen din, it's all good TV. All PR is good PR. Seriøst det er tragisk men jeg elsker det showet. Da tar jeg kvelden. Natta.

Ingen ligner på deg pakkis.

Processed with VSCO with f2 presetTenker at mange blir sjokkerte når de leser overskriften der, jeg liker ikke å diskutere politikk, etnisitet eller religion men dessverre er verden et grusomt sted til tider, hverdags rasisme rår enda. Jeg fikk tilbake litt flashback minner fra barneskolen. Den tiden ble jeg så utrolig mobbet av enkelte barn også blant ikke-etnisk norske barn, "Er du neger? Hvorfor er du så gul, er du pakkis da?". 

Jeg løste det hele med knyttnever og slag, tok ikke dritt fra noen. Oppfordrer selvfølgelig ikke til vold blant barn, men de gangene jeg ga juling var det ekstra godt å vite at jeg forsvarte meg selv og gangene jeg fikk juling var det drit kjipt haha, så det sagt. Nå vil jeg gjerne bidra til fellesskapet,  ønsker at folk kan se jeg er en  kul dame som ikke er blond og eller blue eyed i norsk bloggunivers.

Jeg vil få komplimenter for en superfæb blogg og ikke høre kommentarer om østkanten, om jeg er gift med fetteren min, hva jeg vet om omskjæring og om venninnen min kommer til helvete for et glass haram...If you know What I mean.

Spørsmålene er så uendelig lange og SKIKKELIG teite til tider.

Vi er i 2018, jeg orker ikke mer snakk om etnisitet, seriøst jeg kaster opp snart, ikke prakk det ned i halsen på meg. "Eksotisk utseende" og går morra di i hijab spørsmål. I can't, really.  "No darling, it's a no for me" som Simon Cowell pleier å si. Velkommen til bloggen min og jeg vil ALDRI diskutere dette igjen i offentlig øyemed. Så takk for følget og sett en like på min Instagram, det er mye mer behagelig enn dette betente, forbaskede emnet. Ønsker dere en fin kveld. 

Hvordan overleve skilsmisse like a bad b*tch ;)

Hello everyone! Jeg har noen venninner som har spurt råd i forhold til skilsmisse, jeg er ikke en ekspert men fy! Vi skulle nesten hatt et fag på skolen som guider oss når det gjelder økonomi, barn, angst og skilsmisse! Jeg har ikke bruk for algebra og brøk, krabbet meg til en toer i matte. Så det er sagt, skilsmisse 101, here we go!

 Hater du papirarbeid? Da bør du tenke deg om to ganger før du bestemmer deg for å hoppe av den skuta også kjent som "ekteskap". Skilsmisse fører til sh*t loads av papirarbeid. Med mindre du er sammen med en voldelig fyr, en sosiopat eller en notorisk utro skjørtejeger, anbefaler jeg..hold ut en stund og ikke ta forhastede konklusjoner. 

Skilsmisse gir deg grenseløs mind-f*ck når det først er  igang , ha din egen økonomi, alltid ha backup-penger, uansett hvor mye dere "elsket" hverandre vil ikke en mann alltid være like barmhjertig, du kan ha satt livet ditt på hold, oppdratt barn og bygget en mann og... plutselig kan du sitte igjen blakk som husmor. Det er fint å ha en partner du stoler på, ekteskap er en veldig fin ting MEN shit happens!  Du må enten ha en god utdanning å falle tilbake på, en virksomhet, oppsparte midler eller en en solid jobb. Har du en rik onkel i Amerika eller velstående foreldre er du heldig, det er ikke tilfelle for gjennomsnittskvinnen hehe. Ha økonomien i sjakk. I enkelte tilfeller dør ektemannen og kona/samboeren arver ingenting som følge av papirer som ikke er i orden.

Er du en av de som klarte å komme deg gjennom skillsmissen helskinnet, har du klart å holde hodet over vann? Legg bitterhet til side, spesielt hvis det er barn i bildet! På et eller ant tidspunkt elsket du eksmannen din, han var den som sto deg nærmest av alle mennesker på jord, tenk positivt, se framover, prøv til enhver tid å ha et godt samarbeid når det gjelder barna. Dersom eksen din har fått seg en ny dame, ikke vær en drittkjerring, husk at sutring og mas er for barn ikke store damer, ha vett! Legg ego og sinne til side. Jeg skjønner det kan bli vanskelig hvis tidligere partner er slitsom. Dersom situasjonen ikke er livstruende og far er flink med barna (når han først stiller opp) vær diplomatisk! De aller fleste foreldre klarer å samarbeide hvis de ser forbi deres krangler og uenigheter. Jeg forstår mange foreldre er ikke alltid enige om barnas oppdragelse, unngå lange lister og krav til ekspartner når vedkommende skal tilbringe tid med barna, så lenge far er god , snill og tålmodig med ungene, let go and let God som det sies. Aldri snakk stygt om din ekspartner i barnas nærvær, det er egoistisk og skaper en mental belastning hos barna. Det er ingen fasitsvar på hvordan en skal komme seg gjennom en skillsmisse, viktigste er at du tar vare på deg selv, tenk hva som er viktig for din helse og velvære. Bitter krangling, tårer og knuste tallerkener kan forekomme.... MEN det finnes alltid en løsning. Som sagt jeg er INGEN ekspert.

Det er nesten ti år siden jeg ble gift for første gang, jeg trodde aldri at jeg skulle overleve et så knust hjerte, jeg har har hatt maskara rennende nedover kinnene mange ganger, ugly cry inne på badet og søvnløse netter. Nå har jeg vært skilt i fire år, jeg er nå mange erfaringer rikere og er utrolig lykkelig idag. Jeg kan ikke fordra å skrive lange innlegg som denne, men det er fint å dele slike temaer. Ønsker dere en fin kveld. Og husk bad b*tches don't get even, they get better💛 Klem! 

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018